Etter å ha vært på tur i ca 7 måneder, kom vi frem til ett av høydepunktene på vår reise, nemlig Karibia. Første øyen vi besøkte var St. Lucia. Det er en øy som har vært en engelsk koloni, men er nå selvstendige. Her snakker de kreolsk og engelsk. Rastafarikulturen er svært utbredt, og det kan virke som den mannlige befolking har Bob Marley som sin store helt. De har lange dreads, røyker hasj (noe som de kaller for Bob Marley) og svarer som oftest "Ja, Man". De har alltid tid til å slå av en prat med forbipasserende og tar livet med ro.

Mens vi var her, tok vi oss en guidet biltur, og det er frodig og fint her. Vi fikk se store bananplantasjer, fossfall, vulkanske kilder, botanisk hage, Piton fjellene, strender og de fargerike husene deres. De er ikke redd for å bruke farger her,. Det er alt fra skarp orange til pastellfarger som ser ut som toppings på cupcakes. En blir glad når en ser den herlige miksen av farger. Kaffelatte-farge kan bare gå å legge seg!

Hver fredag er det gatefest i Rodney bay, det var i den byen vi hadde base. De kaller det jump up. Her samles unge og gamle til en stor grillfest med dans og musikk. Mat og drikke får du kjøpt langs veien, og det kan virke som om lokalbefolkingen bare har satt ut husholdningen sin og selger det. God stemning.

Martinique ble neste øy vi besøkte, nærmere bestemt Fort-de-france. Som dere hører på navnet så er dette fransk, og er fremdeles en del av Frankrike. De bruker euro og har franske varer. Så her fikk vi bunkret opp med forskjellige godsaker. Vi var også så heldige å få oppleve karneval. Det foregikk over flere dager, og det var enorme parader. Kostymene var forseggjorte og smabarytmene gjorde at hoftebevegelsene satt løst. Det var ett festfyrverkeri på flere måter.

Vi har hatt problemer med påhengsen vår, og den er essensiell når vi ligger på anker. Så vi bestemt oss for å dra litt sør på øyen til ett sted som heter Le Marin, der de fikser det meste. Der fikk vi levert inn motoren samme dag. Mekanikeren så på den og sa oh lala – big problem. Vi hadde fått vann i forgasseren, men etter litt mekking startet den på første drag. Lykke, og ble heller ikke så dyrt. Her ble vi noen dager for å lade batteriene til både Emma og mannskapet. Vi fylte også diesel og vann til turen videre.

Vi ble invitert av fredrikstadbåten Ariane til å møte de på Roseau på Dominica, så vi satt kursen dit. Dominica er en liten øy med vel 70 000 innbyggere. Etter å ha vært i "Frankrike" noen dager så var vi nå tilbake i "rastaland". Vi slo følge med mannskapet på Ariane på tur til Victoria falls. Fossfallet imponerte selv oss vestlendinger, og det var en spesiell gåtur der vi måtte krysse elven flere ganger og en kunne bare glemme å komme tørrskodd hjem. På grunn av dagene i forkant så ble det til at vi måtte sjekke inn i landet på en søndag, og det er noe spesielt. For det som vanligvis koster 10 karibiske dollar, kostet oss nå 73 karbiske dollar. Vi som sjekker inn må betale overtid for de som er på jobb. Dette gjelder også flere karbiske øyer, så det tar vi lærdom av. Men vi hang ikke lenge med hodet, for plutselig fikk vi øye på Pizza Hut, som er noe uvanlig her.

Portsmouth ble neste stopp på Dominica. Her ble vi møtt utenfor ankerfeltet av båten og kapteinen/guiden Albert, han ville gjerne vise oss The Indian river. Vi bestilte tur sammen med Ariane denne gangen også. Indian river er en av de 365 elvene som finnes her på Dominica, men er en av de få elvene man kan komme seg opp over i. Her ble blant annet deler av filmen Pirates of the Caribbiaen spilt inn. Vi fikk lære om indianerer, planter og dyreliv som har levd langs elven. Ellers så er Portsmouth sjarmerende med sine små strandskur som er daglig virke som kafeer eller puber.

Vår favoritt ble Felix strandbar, utenom bar så selger han kunst. Den lager han på bakrommet, og når han maler, kan kundene forsyne seg selv i baren. Selv så kjøpt vi en halv kokosnøtt som han hadde malt og omgjort til en skål, greit med praktiske souvinirer.

Så langt er det å være her i Karibia som å leve i en våken drøm! Deilig temperatur både til lands og til vanns. Ingen stress. Palmesus og bølgebrus. Og folk er vennlige, anbefales :-)

Hilsen Kristine

Sjå også:

Dei droppar jordomseglinga, no skal dei vere eit år i paradis

http://www.morenytt.no/incoming/article10700163.ece